Piczo

Log in!
Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.

Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Ok, I got it
Til Forsiden.


Vi er 5 glade akvarister , som hadde bestemt oss for å dra på fangsttur til Peru. Nærmere bestemt Iquitos.
Iquitos ligger dypt inne i jungelen, og den eneste måten man kan komme seg dit på er med båt eller fly.


her hadde vi fått god kontakt med Francisco Pin som driver Stingray Aquariums.
Her er min dagbok fra Peru 06 ekspedisjonen.

Ekspedisjonen består av følgende Personer:
Morten Ask.
Thor Winther Dahl.
Jørn Kåsa.
Henrik Sandberg.
Ronny Thomassen.

Før turen har det vært mange timer med planlegging og mye god mat med tilhørende drikke.

Dette er min dagbok, og opplevelsene sett med mine øyne.
                         

Avreise Skien kl 04.30 (Grisetidlig). Ane kjørte oss til Torp.
Plukket opp Henrik og Jørn som fortsatt hadde merker etter puta i trynet. Flyturen fra Torp til Schipol, Nederland, gikk uten dramatikk.
På Schiphol skulle vi handle noen gaver til Francisco`s familie (Sjokolade til barna og parfyme til fruen) I parfymeriet fant Morten en flott firkantet sak som han prøvd og få opp, og teknisk begavet som jeg regner meg selv som, så skulle jeg absolutt kikke på dette. Det han trodde var knappen for å åpne boksen med viste seg å være dysen på en parfyme flaske. og ved å trykke på den så kom parfymen ut, gjett hvem som sto i skuddlinjen, joda det var meg.
Veldig festlig alle lo...
Og bedre ble det ikke da de fant ut at jeg nå hadde skikkelig draget på gutta.

Turen over dammen var lang og kjedelig.
Heldigvis skulle vi mellomlande på Bonaire i de Nederlandske atiller.
Henrik og Jørn gledet seg som unger til dette, for de begynnte å bli skikkelig røyksugne.
Skal si geipen datt langt ned da kapteinen opplyste at vi måtte bli sittende i flyet på grunn av at ankomsthallen var full av folk som skulle med et annet fly.
Men til deres store lettelse så varte det ikke lenge før vi fikk gå inn.
Her fikk vi skylt bort noe av reisestøvet med en Rom og Cola som det sto respekt av, og røykerommet ble flittig brukt.
Resten av turen til Lima føltes heldigvis kort.
Her fikk vi et rimelig hotell for natten, og etter en middag og noen øl så tok vi kvelden.
Dag 1. Ankomst Lima. 05.09.06
                             

Nok en grytidlig morgen, avreise hotellet 03.00. Flyet lettet kl 05.30 og var fremme i Iquitos kl 07.00.
Her sto det en bil og ventet på å kjøre oss til hotellet vårt.
Hotellet ligger ca 15 min fra flyplassen, og det er utrolig hvor mange inntrykk man kan få på så kort tid.
Vi fikk sjekket inn, og selvfølgelig fikk vi rom i 4 etg, et dobbelt rom hvor Morten og Thor bodde, og et trippelrom til oss andre. Bagasjen ble båret opp, og vi var nok litt vel rundhåndet med tipsen til å begynne med, for etterpå ville alle hjelpe med et eller annet for å tjene litt.

Vi fikk tak i tre motorcar`s (125ccm Trehjulinger) som kjørte oss til Stingray Aquariums.
Her gikk vi rundt å kikket til øyet ble stort og vått, mens vi ventet på Francisco.
Vi brukte noen timer på å planlegge aktivitetene for turen sammen med Francisco, før vi dro ut for å spise lunsj.
Her lot vi Francisco ta alle avgjørelser, og vi ble positivt overrasket over maten. Det var blant annet rå fisk, reker, blekksprut, masse forskjellige grønnsaker, poteter, dipper ol.
Her fikk vi smake det lokale ølet Iquetena (veldig bra!).
Etter lunsj dro vi tilbake til hotellet for å slappe av et par timer, før vi dro ut for å shoppe utstyr til ekspedisjonene.
Vi måtte ha: hengekøyer, myggnett, ponchoer og div annet utstyr.
Mot kvelden dro vi på en resturant som Francisco kjente godt til, og spiste masse snadder: alligator, flodsvin, div fisk og yucca(En potetlignende sak). Selvfølgelig drakk vi mer lokalt øl. Denne gangen noe som heter Pilsen (slett ikke verst).
Etter mat og en del skitprat, fant vi ut at det var på tide å ta kvelden, for vi skulle tildlig opp neste dag.
Dag 2 Planlegging. 06.09.06
                     

Opp og hopp kl 05.00! Francisco hadde ordnet med bil og sjåfør til oss som sto og ventet utenfor hotellet.
Bilen var en Hi Ace fra midt på 80 tallet, og var registrert for 17! Vi måtte også ha med en hjelpemann i bilen som kunne rekke ut hånden når vi skulle svinge til høyre. Blinklys var vist ekstrautsyr, som så mye annet.

Vi plukket opp Alfredo og Segundo, som er Apistogramma ekspertene til Francisco, på veien utover. Det ble også en stopp for å bunkre Cola og vann (Både con og sin gas)
Etter en drøy times kjøring ut fra folkeskikken, stoppet vi ved første biotop; en bekk som gikk i et rør under veien. Her fanget vi mest Tetra og Ciklider som var heller uinteressante. Vi kjørte så noen kilometer nærmere Iquitos, og her bar det til skogs.

Etter en halvtime i kupert og delvis tett jungel, kom vi frem til et lite tjern som nesten var gjengrodd av jungel.
Her ble det fanget masse Apistogramma Rotè, tetra og noen morsomme åler. Jeg hadde balansert ut på en tømmerstokk som lå i vannet for å komme over på andre siden. På tilbakeveien, da jeg skulle gå av stokken, tok jeg et langt steg inn på det jeg trodde var en løvdekt bredd. Men neida! Plopp sa det og jeg sto til livet i gjørme.
Men jeg ble i hvertfall første mann uti :)

Her kommer et godt råd:
Jeg har alltid vært fasinert av Tarzan som slenger seg i lianene. Det funker forsåvidt greit det, men pass på at det ikke står noen under der lianene er festet. Når det rister i treet, så drysser det masse edderkopper og andre kryp i hue på dem som står under. Dette var ikke veldig populært!

Vi gikk videre oppover jungelen til en bekk hvor vi fanget noen flotte langsnutede corydoras Black\green ble de kalt.
Det viste seg at det var langt i mellom hver gang vi fant dem, og dette kan nok tyde på at de er teritorielle.

På vei tilbake til bilen stoppet vi ved en pytt hvor Morten husket at de hadde fanget Copeinaer (Tetra) på forrige fangsttur. Her fanget vi noen hundre av disse. Men det skulle vise seg at de var vanskelige å få dem til å overleve(alle døde etter noen dager i akvariene hos Stingray).

Alfredo klatret opp i et tre, og plukket med seg en Belgvekst på rundt en meter. Denne splittet han på langs. Inni den var det en luftig masse som kunne spises, den var saftig og frisk og kunne minne litt om banan.

Noen kilometer nærmere byen, stoppet vi ved en bekk som slynget seg innover i jungelen.
Her skulle vi fiske Ancistrus.
Vi vasset oppover bekken med nettet og løftet opp stokker og treverk som vi ristet over nettet. På denne måten fanget vi rundt 50 Ancistrus og masse annet morsomt.
Vi brukte også en times tid på vannbytte på fisken som vi allerede hadde fanget.

Vi kjørte så til der veien krysser Rio Itaya. Her lå det et lokalt gatekjøkken hvor vi fikk kjøpt noe grillet chorizo pølse, og noen ris baller med kylling inni.
Maten smakte helt greit, men det var noen som vegret seg litt over hygienen på plassen.

Vi gikk ned til bredden av Itaya og her fanget vi noen Corydoras Sychri long nose og diverse annet.
Alfredo og Segundo fikk med en lokal guttunge som visste om en månesjø et lite stykke unna. Jeg var den eneste med sko på, så jeg ble med dit.
Her viste det seg å være veldig gjørmete og nedi gjørma var det noen lange pigger fra noen palmer som vokste ved siden av. Disse sto ut av leggene som pigger på et pinnsvin når vi kom opp av vannet.
Her fanget vi også en Apistogramma art som var ukjent for oss alle, samt et flott Crenicichla par som dessverre ikke ble med hjem.
Guttungene som hadde hjelpt oss med kanoer og vært veiviser fikk noen små slanter og hver sin lommelykt og var veldig fornøyde med det.

Nå begynnte det og mørkne, så vi tok turen tilbake til hotellet. Dette var heller ikke helt risikofritt, for lysene på bilen var glødelamper i ordets rette forstand, og stup mørkt var det.
Men vi slapp med skrekken :)
Vi betalte fiskerne 50 soles hver og for bilene med "sjåfører" betalte vi 200 soles.

Var ute å spiste sammen med Francosco på den samme restranten som kvelden i forveien. I dag spiste jeg stekt Paiche som er Arapaima gigas. NYDELIG! Hvit og fast i fisken med en utrolig smak.
Natta...
Dag 3. Veien til Nauta. 07.09.06
Jeg er i himmelen..
               

Grunnet butikkenes åpningstid, kunne vi sove lenge denne morgenen. Helt til klokken 08.00! Ettter en enkel frokost på hotellet, måtte vi ut og shoppe forsyninger til turen. Vi måtte ha 4 60-litere med bensin, mengder med 2-taktsolje- Den gamle motoren vår, gikk på 2,5 prosent! Og selvfølgelig måtte vi ha litt føde også. Dette tok Jørn seg av.

Morten og Tor måtte ut på bondelandet for å leie telt fra en utflytta amerikaner, som dreiv med slangeoppdrett. På veien tilbake, med motorcar, mistet de det ene. Litt usikkert om det skyldes tyveri, eller humpete veier.

Vi hadde nå fått lastet pick-upen til Francisco stappfull, og satte kursen mot havna, der båten lå. Henrik og jeg begynte optimistisk og skulle bære utstyret ned til båten. Da skjønte vi at det var mye utstyr, og veldig varmt! Så vi fikk heller tak i noen bærere til å ta seg av utstyret de 100 meterene.

Båten var en 19-fots bowrider, med en gammel 150hk utenbords motor. Her ble det fort fullt med overnattingsutstyr, bensin, fiskeutstyr og 6 mann. Vår eminente skipper og guide, Wilson, tok oss opp til landsbyen han kom fra, et lite stykke opp i Rio Nanay. Nå hadde Morten oppdaget Jørns shoppingglede ( den er ikke stor!), og funnet ut at vi hadde alt for lite proviant. Morten sprang derfor opp i landsbyen og kjøpte det som fantes av flaskevann, alt det tørre brøet, og noen bananer. Vi tok også med oss sønnen til Wilson, Mojses 14 år. Nå var vi 7 personer i båten, pluss enda mer proviant.

Vi kjørte en 20 minutters tid oppover elva, da vi stoppet opp for å ta med oss enda to fiskere og to kanoer. Nå begynte noen av oss å bli bekymret, for dette ble trangt! Heldigvis var de innfødte litt mindre i kroppene enn oss, så vi fant ut at en fisker måtte bli igjen, og padle etter i kanoene.

Etter halvannen time i 32 knop (målt med gps), kom vi frem til en fantastisk plass! En stor kritthvit sandbanke i en innersving på Nanay. Her fikk vi losset av alt utstyret. Fiskerne og Mojses tok seg av dette, og sørget for at det lå trygt. Wilson reiste nedover elva igjen for å hente siste fisker og kanoer. Og vi satte i gang med det vi var kommet for å gjøre: FISKE!!

Langs stranden fanget vi corydoras atropersonatus, flaggciklider, pirayaer, satanopercaer, tetraer, grenmaller, banjomaller +++ Da Wilson kom tilbake med fiskerne, hadde de også med seg det store nettet. Det ble suksess! Mengder med spennende fisk. Sola steikte, og de hvite ble lettere stekt. På kvelden fyrte vi opp bål på stranden, og fiskerne fikk tak i noe yucca (potetlignende plante) og kokte den og fisk til kvelds. Da det var blitt helt stappmørkt, dro vi over elva med kanoene og fiskerne for å lystre fisk. Dette var utrolig moro! Ciklidene sto og sov, så det var bare å plukke dem opp. Vi fikk også masse maller. Tetraene ble så forskrekket av lyset, at de hoppet rett opp i kanoen. Jeg fikk flere rett i fanget. Det var en utrolig flott stemning. Stjerneklart og fullmåne, masse jungellyder. Det var bare å nyte kvelden.

Etter et par timer dro vi tilbake til leiren. Jeg gjorde noen forsøk på å lystre langs stranden, men det var ingen stor suksess. Jørn tok med seg fiskerne på en ny runde, mens vi andre gikk og la oss ca kl 22. Vi fant ut at det var likså greit å legge oss rett på stranda med hengekøya som teppe, og ga blaffen i teltene. Jeg ble liggende i lang tid, og bare lytte til den ikke-eksisterende stillheten, som ble laget av insekter, fugler, frosker og aper..
Dag 4. Rio Nanay. 08.09.06.
                     

Her gikk det ikke an å stå tidlig opp og vekke fuglene, for de hadde vært oppe hele natta! Så vi sto opp kl 06.30. Da hadde fiskerene allerede vært oppe en stund, og laget frokost. Den besto av kokt fisk, som vi hadde fanget kvelden i forveien, og kokt yucca. Jeg var så heldig å få en pseudoplatystoma fasciatum, tiger shovel nose. Dette smakte fortreffelig, til tross for at det var akvariefisk. Etter litt kaffe og kaker ( man er da på tur!), var det ut på tur igjen. 1 timers båttur oppover Nanay, og noen snodige avstikkere, kom vi opp til en liten landsby som heter Somos. Wilson og to av fiskerene gikk opp for å prate med høvdingen i landsbyen. De kom tilbake etter et kvarters tid med høvdigen som ville ha betalign for at vi fisket i lagunen utenfor landsbyen. Avgiften var 10 soler (ca 20 kr) per person, men dette innebefattet også leie av 3 kanoer og sønnen til høvdingen, Manuel.

Nå skulle vi fange scalarer og discus! Fiskerne spente det store nettet rundt en trekrone som var felt ut i vannet. Så begynte de systematis å hogge vekk all treverket inne i nettet. Til å begynne med hadde vi bare en machete til å hjelpe oss med, men fant ut at trestammer opp til en halvmeter i diameter, trengte litt grovere redskap. Så vi sendte Manuel tilbake etter en øks. Men rett skal være rett: vi løftet ikke en finger i dette arbeidet. Fiskerene gjorde all jobben!

Etter 1 timers tid kunne vi høste frukter av all slitet til fiskerene. Første kast resulterte i ca 50 store, flotte peru-altumer og diverse andre ciklider. Fiskerene gikk direkte i gang med en ny trekrone. Jørn og Henrik fingerfisket maller i en flott trestokk, men Morten, Thor og jeg tok med oss det lille nettet og fisket rundt.

Vi fikk også testet bæreevnen til en hul trestokk (les: kano). Den holdt akkurat oss tre, men da måtte jeg sitte og øse hele tiden, og vi hadde ca 5 mm fri bord. Fiskerne hogde totalt ut tre trekroner, hvor det ble fanget blant annet scalare, tetra, piraya, maller, flaggciklider, heros, knurremaller, men desverre ingen discus. Vi måtte stoppe fiskerne så de ikke gikk løs på en fjerde, for nå hadde vi enorme mengder fisk! Så det var best å sette nesa nedstrøms. Vi stoppet en gang til, i en bakevje i Nanay. Der gjorde vi et forsøk på en liten busk, men uten resultat.

Vi kom tilbake til campen, hvor Mojses og Richard hadde byttet vann på den tidligere fangsten, og pakket sammen alt utstyret. Alt var derfor klart til å reise tilbake til Iquitos.

Vel tilbake fikk vi tak i 3 motorcars til å frakte fisk, utstyr og personer tilbake til Stingray. Det var ikke mye vann igjen på fisken da vi var fremme, pga av all ristingen under transporten, men den levde. All fisken ble plassert i akvariene vi hadde fått tildelt, og vi dro tilbake til hotellet.

Etter en lunken dusj, hvor man måtte springe etter dråpene, dro vi ut og spiste pizza. Senere på kvelden   ble vi invitert til Francisco på vorspiel, før vi, sammen med Francisco, Mary Lou, og et vennepar, dro ut på salsakonsert. Dette forløp ganske rolig, da vi alle var ganske slitne etter en stri, 2-dagers fisketur.
Dag 5. Rio Nanay. 09.09.06
Oh what a beautiful morning.
Ugh ugh...
                     

Rolig morgen med frokost på hotellet. Vi tok med oss Wilson, Mojses og tre av fiskerne vi hadde med oss dagen før. Nå skulle vi ut å fiske i alle elvers Mor, den mektige Rio Amazonas! Men vi kom ikke langt. Allerede i båten på vei til bensinfylling, kjørte vi over et fiskegarn, noe som resulterte i en halvtimers jobb med å få fjernet det fra propellen. Vi klarte nå det også tlslutt, og ble ett fiskegarn rikere, men 50 soles fattigere. Garnet ga vi forresten til fiskerne, noe de satte stor pris på..

Vi kjørte oppover Amazonas en halvtimes tid, for å prøve å fiske noen maller. Jeg holdt meg for det mest i ro, og i nærhet av båten, da magen ikke spillte helt på lag denne dagen. Fiskerne prøvde seg frem med å bruke nettet rundt stokker som sto i elva, desverre uten noe særlig resultat. Fiskerne var ikke kjent i Amazonas. Slik lærte vi at fiskerne hadde sine elver de var kjente i, og disse hadde Nanay som sitt område. Men det sto ikke på innsatsen!

Vi bestemt oss derfor for å forsøke langs stranden på den andre siden. Her var det mye mer gjørmete enn i Rio Nanay, men vi fikk litt forskjellig fisk der også. Det ble ingen stor dag på fiskefronten, så vi dro tidlig tilbake, og plasserte fiskene hos Stingray. Jeg stupte i seng kl 18, mens de andre var ute og spiste.
Dag 6. Rio Amazonas. 10.09.06.
                     

Tretten timers søvn, og litt immodium, gjør underverker. Så nå er jeg klar!

Francisco kom og hentet oss etter frokost. Med seg hadde han 2 innleide bodyguards. Nå skulle vi på markedet i Belen!

Markedet i Belen tilhører slummen i Iquitos, og ligger ned mot elveoset til Rio Itaya. Her står de fleste hus enten på påler 3-4 meter over elvenivå. Eller de flyter, slik at de kan stige og synke med vannet. Mesteparten av fisk og kjøtt som blir omsatt i Iquitos, inkludert resturanter ol, kommer herfra. Så vi måtte passe på å være tidlig ute, for senere på ettermiddagen, var det tomt for alt! Dette var en grei bekreftelse på at all maten vi fikk rundt omkring, stort sett alltid var fersk. Men det er ganske fasinerende å gå på et kjøttmarked, mens gribbene følger deg med argusøyne.

Det som ikke finnes i markedet i Belen, får du mest sannsynlig ikke tak i Iquitos. Her finner du alt fra piller i løs vekt til nyfangede dovendyr-babyer, som kan kjøpes for 40 kr. Mange holdt ville dyr i fangenskap, og tilbød oss å ta bilder av dem, mot betaling. Jeg tok bilder, men ga ikke penger, da jeg ikke ville oppfordre til slik behandling av ville dyr! Av dyr vi så på markedet, kan jeg nevne: apekatter av ulike typer, skilpadder, dovendyr, nesebjørn, spesielle insekter mm.

Jeg hadde gjort en avtale for noen dager siden, med Francisco, om at vi skulle spise larver. Men da jeg fikk se hvor saftige larvene så ut (de var tykke som en lillefinger, og litt lengre!), og med tanke på min litt skjøre mage, så feiga jeg ut. Dette til Franciscos store lettelse!.

Vi var også innom noen underleverandører til Francisco, og de fleste av disse hadde mye å lære når det gjaldt fiskehold. Det var mange tragiske syn, som feks en 50-liters balje uten sirkulasjon, med 100 l-maller, hvorav halvparten var døde, resten døende. Men det var selvfølgelig noe snadder i karene her også.

Vi fikk gjort unna shoppingen før turen til Dorado, på markedet. Vi fikk oss også en bedre middag før avreise. Vi skulle ta ferja fra Iquitos til Jenehro Herrera. Vi valgte å ta båten med oss på ferja, for å spare en del bensin og få en god natts søvn. Båten ble løftet ombord av 10 karer som fikk 10 kr hver. Det er fantastisk hvor sterke de små indianerene er. Rett før vi gikk ombord, møtte jeg en liten fyr på 1.60 som bar 3 sekker med 42.5 kg sement i hver. Det utgjør nesten 130 kg, på skuldrene!

Vi reiste selvfølgelig på første klasse, og kunne dermed nyte solnedgang over Amazonas fra toppdekket med en kald pils i hånda.
Dag 7. Avreise til Dorado. 11.09.06.
Dag 8 Dorado. 12.09.06.

Ferja ankom Jenehro Herrera kl 06.30. Jeg hadde lugar for meg selv, som ingen visste hvor lå, og våknet kl 06.29. Total liggetid på land for ferja, var 2 min! Dette var tiden vi hadde på å komme oss i land, få med oss bagasje og båt!
Snakk om å hoppe i land med buksa nesten nede på knea...

Vi gikk opp til landsbyen for å proviantere litt. Det ble mest bananer, brød, ost, vann og cola.
Osten var en lokal geite ost som var myk og fin i konsistensen passet forteffelig inntil, den for en gang skyld, ferske loffen.

Så fortsattte vi oppover Rio Ucuayali i vår medbrakte båt, til vi kom til landsbyen Manco Capac, ca 3 timer. Underveis ble det fortært store mengder små, veldig smakfulle bananer, og loff med ost. Så frokosten som høvdingen, Tio Hugo, serverte oss, lå ikke så lett i magen!

Da vi hadde fått ordnet oss med bærere og guider, begynte vi på den 2 timer lange gåturen gjennom jungelen. Og her skal jeg si deg bananene begynte å virke!! Det var nok noen av oss som hadde litt ekstra kraft i form av en liten jetmotor der bak! Jørn havnet et stykke bak oss andre, og vi kunne bare høre duren fra Jørn, og latteren fra Tio Hugo.. Da vi kom fram til kanoene, prøvde Tio Hugo å forklare dette til de andre fra stammen, mens han pekte på Jørn, ropte "banana gas, banana gas", mens han lo seg fillete.

Vi hadde 2 kanoer med liten motor, og disse kjørte vi oppover en smal elv, men liten vannføring. Dette var den mest fantastiske båtturen jeg noengang i mitt liv har vært med på!! 32 grader og solsteik !Her fantes mengder av kaimaner ( ikke uvanlig med 10 stk på en strand, og de dukket ned bare få meter fra kanoen), masse skilpadder, blågule araer som kjeftet på oss, mange andre fargerike papegøyer, gribber og rovfugler overalt. Vi så også et flodsvin med 2 unger. Fisk spratt hele tiden, og flere ganger kunne vi se meterlange arrowanaer stå i strømmen ved siden av kanoen.

Etter ett par timer viet elven seg ut, og vi kunne gå over i en større, motorisert kano, med tak! Etter en time var vi endelig fremme i Laguna El Dorado, hvor hytta lå.

Hytta var bygget på påler, ca 50 meter fra vannet. Den besto av 2 soverom, kjøkken, bad og et oppholdsrom som kun var dekket med fluenetting. Nede ved vannet drev de også et skilpaddeoppdrett. Dette inngikk i opprettholdelsen av skilpaddestammen i området. Totalt var det 80 000 skilpadder som ble klekket hvert år. 10% av disse fikk de lov å selge, resten måtte settes ut. Etter ankomst ble vi servert stor, sort pacu (planteetende piraya).

Etter mat gikk vi ned til vannkanten ved hytta, og fanget mange forskjellige maller. Etter solnedgang, og mer mat, dro vi på alligatorsafari, i mørket. Vi fanget en ettåring, og det var helt fantastisk å få holde et slikt dyr. Overalt hvor vi lyste med lyktene våre, lyste det i røde øyne, og vi kom tett innpå dem. Den ene vi så, satt i vannkanten med en stor malle i munnen.

Jørn var ikke med på denne nattsafarien, da han ble tilkalt til en fisker hytte i nærheten.
Her var det en liten gutt (Carlos) som hadde vondt i foten, og siden Jørn var "medisinmannen" vår måtte han på sykebesøk.
Dette viste seg å være en alvorlig infeksjon etter et kaiman bitt, hele foten hadde hovnet opp på størrelse med en håndball og Carlos var virkelig syk.

Familien til Carlos hadde ikke engang råd til fergebiletten for å komme seg til lege, og langt mindre råd til medisiner.
Så Jørn måtte bruke sin Gamle "sjømannsmagi" på ham.
Dette innebar å skjære opp foten og kutte vekk død kjøtt, med en sterilisert Mora kniv.
Han sprøytet antibiotika inn i sårene og bandasjerte det hele sammen (huden var for tynn til å sy i). Vi hadde også med oss en antibiotika kur og etter nøye omregning klarte vi å finne en passende dose til Carlos.

Jørn gikk desverre glipp av noen av fisketurene her i Dorado, for å gå på sykebesøk.
Men jeg tror det var verdt det, for Carlos ble mye bedre på de dagene vi var der. og Jørn reddet ganske sikkert livet til Carlos i løpet av disse dagene.
Det eneste problemet til Carlos nå er at han har blitt avhengig av sjokolade, da Jørn foret ham med hele lageret vårt.

Vi sto opp klokka 05.30 for å dra for å se på noe de kalte sjøløver. Dette fant vi ut sannsynligvis måtte være kjempeoter. Vi fikk desverre ikke se noen av disse, men vi fikk se stedet de tydeligvis hadde tilholdssted.

Et stykke nedenfor fant vi en flott liten elv, hvor vi fanget masse forskjellig apistoer, coryer, og mye annet.

Fiskerne dro oss deretter til et sted de påsto det fantes mye corydoras. Vi så straks at dette kunne stemme, da det formelig kokte i vannet av fisk som var oppe for å snappe luft. Vi dro nettet som fiskerne hadde med seg, og det ble smekkfullt. Ca 100 kg med fisk! Og det blir en del når fisken veier i gjennomsnitt 5 gr. Det viste seg at det var mest Dianema longibarbis (den vi fant var noe mindre enn de vanligvis er, så det er mulig vi faktisk fant en ny art!), en slektning av corydorasen, og en del corydoras Elegans.

På turen passerte vi det som etter indianernes sagn, var opprinnelsen til alle dyreartene i Amazonas. Det var 2 bittesmå øyer som var nesten identiske, som lå med ca 10 - 15 meters mellomrom. De lå i enden av Laguna El Dorado. I følge sagnet kom alle dyrene ut mellom disse 2 øyene, og fortsatte sin ferd ut i jungelen. Dette kunne nok stemme. Ikke alle dyrene hadde forlatt stedet, for her var det et fantastisk dyreliv! Delfiner, kaimaner, flodsvin, ekstreme mengder fisk, og masse fugler!

Vi dro tilbake til hytta for å spise litt frokost. Etter frokosten dro vi ut for å fange Arrowana og Arapaima. Fiskerne kom bort til oss med 2 arrowanaer på ca 80 cm. Det var en ganske spesiell opplevelse å stå i gjørme til låra, og vann til livet, samtidig som du holder i en så fantastisk flott fisk! Fiskerne fikk seg en god latter. Jeg hadde nemlig hoppet uti uten t-skjorte! Jeg ble bare stående å vri meg, med noen ikke fullt så macho hyl.. I vannet fantes det tusenvis av tetraer som måtte borti og ta en smakebit. De hadde også spesialisert seg på å ikke bare bite av hårene på kroppen, men også på å nappe ut hårene, noe som ikke var fullt så behagelig!

Senere satte fiskerne ett stort garn i ring, midt utpå innsjøen. Vi kjørte bort for å se hva som foregikk, og da sa de at de ventet på at Arapaimaen skulle komme opp og puste. Vi ventet ca i 10 min tid, før vi ble sikre på at det var fisk innenfor nettet. Fiskerne snurpet deretter nettet sakte sammen, og dro opp 150 kilo Arapaima på nærmere 2 meter! Vi fikk også en stor Tericaya-skilpadde.

Vi hadde forspurt høvding Tio Hugo om det var mulig å smake kaiman. Og det viste seg å gå fint an, for på formiddagen hadde de vært ute og hentet en kaiman på 1,5 meter som vi fikk til middag. De hadde kuttet i terninger, og stekt, halen til kaimanen. Dette regnes for det beste kjøttet, og det var det!

Etter middag dro vi ut for å fiske litt mer. Vi fikk en del corydoras, flere forskjellige malle-typer, og mye annet. Rett før det ble mørkt, dro vi til en liten strand som lå fint til i en vik. Her lå det 20-30 kaimaner i det grunne vannet. Jeg tok en leirklump fra bredden, og kastet i hodet på den nærmeste. Den forsvant med et alvorlig plask! Fiskerne dro nettet i denne viken, mens de ba meg og Morten oss om å holde oss unna. Dette skjønte ikke vi noe av, så vi fulgte etter, og fikk snart erfare hvorfor de ba oss holde oss vekk! I garnet lå en grinete kaiman på 2,5 meter. Det gikk så fiskere, turister, garn og kaimaner spratt hver sin vei! På neste kast med garnet fikk vi bekreftet at det var mye piraya i vannet. Vi fikk en god del av dem, og en av dem fikk en del av Morten! Et greit bytte, spør du meg :)

På hjemveien var det begynt å bli ganske mørkt. Vi holdt nesten på å kjøre på en diger kaiman. Jeg spurte guiden vår "quattro metro?" (4 meter?), Han svvarte "no, cinquo metro!" (5 meter). Dette var den største kaimanen vi traff på hele turen.

Vel hjemme ble vi servert kveldsmat, som besto av resten av kaimanen. Denne hadde blitt røkt. Grei på smak, men litt tørt. Resten av kvelden ble benyttet til dagbokskriving, prating, skryting, osv...
Dag 9 Dorado. 13.09.06.
Dag 10 Dorado. 14.09.06.

Vår siste dag i Dorado. Dagen startet med frokost som besto av pleco-suppe med hel fisk. Smakte ganske bra...

Fiskerne og høvding Tio Hugo tok seg av pakkinigen av fisken. Jørn og Francisco skulle fly hjem, så de skulle ta fisken med seg. Vi andre, derimot, måtte ta den harde veien tilbake, dvs 2 timer i kano (tresmak!), 1,5 timers gange gjennom jungelen (35 grader og 90 % luftfuktighet). Vi møtte vår eminente kaptein Wilson i byen Manco Capac. Etter at vi hadde fått bunkret coca cola ol, var det en drøye 2 timers båttur til byen Requena. Her tok vi inn på herberget for natten.

Vi var også og spiste på en resturant som Francisco hadde anbefalt oss. Den heter Palo Alto. Her fikk vi nærkontakt med det lokale insektslivet (fytti h...) Det drysset stadig ned biller på størrelse med clementiner. Henrik trampet unna, og sparket dem vekk i et hjørne etter hvert som han fikk tak i dem. Og det ble en ganske anseelig haug før middagen var over...

Etter et par øl ble det en tidlig kveld på oss.
Dag 11. Requena-Iquitos 15.09.06.

Vi hadde bestemt oss for å komme oss tidlig av gårde, men vi måtte vente på at det skulle bli lyst nok, så vi hadde avreise kl 05.00. På forhånd hadde Wilson ordnet med bensin.

Vi fulgte Rio Ucayali, og holdt så god fart som vi turde, for det var masse stokker og andre fremmedlegemer i elva. Etter en nesten 5 timer non-stop tur i 30-40 knop, kom vi frem til Iquitos.

Her møtte vi opp på hotell Marañòn (det samme hotellet vi hadde hatt hele tiden). Men det er noe med pereuanere og avtaler som ikke fungerer som vi er vant til... De hadde nemelig leid ut rommene våre, som vi hadde reservert, til noen andre. Vi fikk, etter mye om og men, et nytt hotell Victoria Regia. Dette var et virkelig flott hotell! Etter at Thor hadde brukt sitt forretningstalent på   resepsjonistene, så ble prisen meget hyggelig!

Resten av denne dagen spiste og drakk vi mest mulig normal mat, og brukte en god del timer på å bli godt kjent med bartenderen... Før vi sjanglet oss til køys.
Dag 12. Rio Itaya.16.09.06.

Ble vekket klokken 06.00 av en !"#¤%& kjerke, som lå rett nedenfor vinduet vårt. Her ble det vekkelse, i ordets rette forstand. Jørn sprang rundt på hotellet og leita etter våpen, men fikk heldigvis ikke tak i noen.

Planen denne dagen var å reise oppover Rio Itaya kl 09.00, men Wilson hadde en del oppgaver han måtte gjøre denne dagen, så avreise ble flyttet til kl 12.

Etter mye om og men, og glemte fiskekasser ol, kom vi oss avgårde kl 14! utløpet til Rio Itaya går gjennom slummen av Belen, og det var ganske intressant å se det fra elva. Her var elva både toalett, dusj og drikkevann for innbyggerne. Der sto en og tisset i vannet rett ved siden av henne som vasket kopper og kar... Nice.. Fritt for å bo øverst!!

Ett stykke opp i elva fikk vi prøvd oss på noen skikkelige sortvanns-biotoper. De fleste uten noe større resultat. Vi prøvde også noen drag med det store nettet på noen sandbanker i Rio Itaya. Her var en del forskjellige Tetraer, Piraya og maller. Vi fant en litt større sortvanns-elv, hvor vi fanget en del flotte ancistrus med hendene i stokkene under vann. Vi fikk også en del annen spennende fisk, blant annet noen flotte knivfisker. Rett før vi måtte kjøre nedover igjen, prøvde vi et kast med det store nettet utenfor noen mallehuler i elvebredden. Her fikk vi 12! Pecoltia sp. Da var klokka nesten 17, og vi måtte forte oss nedover mens det enda var litt dagslys igjen.

Tilbake i Iquitos ga vi Wilson ansvaret for å få fiskene i akvariene, mens vi reiste til hotellet, dusjet og spiste. Vi satt en stund i baren på hotellet og tok oss neon drinker, før vi dro hjem til Francisco på vorspiel.

Etter en liten rast på en bar som het World's end, dro vi på salsakonsert!! Stemningen var stor, og vi hadde alle det veldig gøy til langt utpå natta.

I dag sov vi til langt på dag. Dro ned til sting ray sine lokaler, og kikket over fisken vår, og la noen videre planer.
Dag 13. sovedag. 17.09.06.
To be continued...
Til forsiden